Kanin og gnagere

Fakta om Kanin
Kaniner har de siste årene blitt stadig mer populære som kjæledyr. Kaninen er et haredyr, ikke en gnager. Det finnes mange ulike raser, de vanligste rasene som fåes kjøpt i dyrebutikk er dvergwedder og dverghermelin. Forventet levealder er 5-8 år, men det er ikke uvanlig å se kaniner som er eldre enn 10 år. Kaniner er sosiale dyr og bør helst ha selskap av en annen kanin, fortrinnsvis av ulike kjønn hvor hannen er kastrert. Kaniner skifter pels 2 ganger i året og er avhengig av å ha det rent og tørt i buret for å trives. Kaniner blir kjønnsmodne i alderen 4-8 måneder, hunner litt tidligere enn hanner. Hunnen er mottagelig for parring hver 4. til 14. dag. De går drektige i ca 31 dager og får 4 til 12 unger per kull.

Fôring: Kaniner er planteetere og har evigvoksende tenner. I tillegg er kaniner koprofager. Dette betyr at de spiser avføringen sin første gangen maten går igjennom fordøyelseskanalen. Dette er livsviktig for kaniner! Når det gjelder fôring av kaniner bør man følge de råd man får i dyrebutikken nøye. Den viktigste ingrediensen i fôret er fint og tørt høy!!! Uten høy kan kaniner få problemer med unormal tannslitasje, og dette kan fort resultere i avmagring og fordøyelsesbesvær. For kaniner som ikke spiser høy er gresspellets som brukes til hest et godt alternativ, men det er større fare for tannproblemer ved spising av gresspellets sammenlignet med tørthøy. Frukt og grønnsaker bør gis hver dag, men i små mengder. Kål, avocado og rotfrukter (løk, potet, nepe og lignende) bør ikke gis. På våren er det fristende å gi store mengder grøntfôr som for eksempel løvetannblader og grønt gress. Det er viktig at man bruker noen dager på å tilvenne kaninen til dette kraftige fôret, hvis ikke oppstår det ofte diare. Friskt drikkevann bør gis til kaninen hver dag, og man bør bruke vitamintilskudd i drikkevannet. Kaniner liker godt å tygge på ting, det er derfor fint å gi dem pinner eller andre leker.

Sykdom hos kaniner kan være vanskelig å oppdage. Dette er fordi kaniner er byttedyr som i vill tilstand vil bli tatt av rovdyr dersom de viser svakhetstegn. Det er derfor viktig at man følger nøye med på at kaninen spiser, drikker og tygger normalt og at dyret er i normalt aktivitetsnivå. Dessuten bør det kontrolleres at kaninens avføring er normal, tørr og kuleformet.

Vanlige problemer på kanin:

  • Forvokste tenner. Dette registreres ved å se på fortennene eller ved at det oppstår en hevelse ved underkjeven. Sikling, vekttap eller problemer med å ta til seg mat er andre viktige symptomer. Blir tennene for lange vil kaninen etter hvert spise mindre, bli tynnere og få diare eller forstoppelse. Hvis disse problemene går upåaktet hen kan kaninen utsettes for infeksjoner. Tannstell kan utføres hos veterinær og bør gjøres før problemene blir for store. Vi har spesialutstyr ved vår klinikk til gnagere og kaniner.
  • Hudproblemer: Vanlige hudproblemer forårsakes av parasitter som gir kløe. Dessuten kan feil fôring og hormonforstyrrelser forårsake hudproblemer. Bur som ikke holdes tørre og rene vil kunne gi fukt- og etseskader på bena. Det er ikke uvanlig at hunnkaniner napper av seg pels på dogglappen under haka ved sen drektighet eller ved innbilt svangerskap.
  • Mageproblemer: : Diare forårsakes vanligvis av feilernæring og/eller tannproblemer. Forstoppelse sees ikke sjelden. Årsaken til dette kan være tannproblemer eller fremmedlegeme i tarmen. Viktigste årsak til fremmedlegeme er hårballer som dannes ved at kaninen vasker seg og slikker i seg store mengder hår i røyteperioder. Diare kan også oppstå ved infeksjoner eller ved antibiotikabehandling. Mageproblemer hos kanin må alltid taes alvorlig.
  • Sykdommer i kjønnsorganene: Livmorbetennelse er ikke uvanlig hos kanin. Unormal utflod fra kjønnsåpningen, forøket drikkelyst, redusert matlyst og avmagring kan være symptomer på dette. Det er heller ikke uvanlig med livmorkreft og cyster på eggstokkene.
  • Luftveissproblemer: Ved nysing, snørring eller hosting bør veterinær kontaktes tidlig i forløpet. Nysing kan lett oppfattes som en svak førkjølelse, men vil i mange tilfeller utvikle seg til alvorlig lungebetennelse. Når kaniner puster beveges bryst og buk i liten grad. Ser man veldig tydelig at kaninen beveger bryst- og bukvegg, eller puster med åpen munn, kan dette bety at den har luftvegsproblemer .Forhold som disponerer for luftvegsproblemer er mye støv, stressfulle omgivelser, kald trekk og høy dyretetthet.
  • Fedme: Mange kaniner blir overvektige hvis de ikke får nok mosjon og fôres for mye. Gi derfor bare en begrenset mengde kraftfôrpellets per deg og sørg for at kaninen får mulighet til å mosjonere daglig.
  • Forvokste klør: Dette er et vanlig problem hos kanin som ikke går på hardt underlag og som ikke graver i jorda.

Fakta om chinchilla
Chinchillaer er gnagere og kommer opprinnelig fra Andesfjellene i Sør.Amerika.

De har så tett pels at parasitter ikke kan leve på dem og de er til dels nattaktive.

Et ”hus å krype inn i og kvister til å gnage på er viktig for chinchillaer.

Hunner er ofte aggressive mot hverandre. Det kan hannene også være.

Fôring: Den viktigste ingrediensen i fôret er fint og tørt høy!!! Uten høy vil ikke chinchillaer klare å slipe ned tennene sine og vil raskt kunne få alvorlig førdøyelsesbesvær. For chinchillaer som ikke spiser høy er gresspellets som brukes til hest et godt alternativ. Frukt og grønnsaker bør gis hver dag, men i små mengder. Kål, avocado og rotfrukter (løk, potet, nepe og lignende) bør ikke gis. På våren er det fristende å gi store mengder grøntfôr som f. eks. løvetannblader og grønt gress. Det er viktig at men bruker noen dager på å tilvenne chinchillaer til dette kraftige fôret, hvis ikke oppstår det ofte diare. Unngå å gi for mye sukkerholdige godbiter(f. eks. rosiner, sjokolade) da chinchillaer er utsatt for karies/ hull i tennene.

Friskt drikkevann bør gis til chinchillaen hver dag, og man bør bruke vitamintilskudd i drikkevannet.

Sykdom hos chinchilla er ikke alltid så lett å oppdage fordi disse er byttedyr som i vill tilstand vil bli tatt av rovdyr dersom de viser svakhetstegn. Det er derfor essensielt at man følger nøye med på at chinchillaen spiser, drikker og tygger normalt og at dyret er i normalt aktivitetsnivå. Dessuten bør det kontrolleres at chinchillaens avføring er normal, tørr og kuleformet. Det er en fordel med jevnlig veiing for å se at chinchillaen ikke taper vekt, da dette kan være et symptom på sykdom.

Vanlige problemer på chinchilla:

  • Tannproblemer: Dette registreres ved å se på fortennene eller ved at det oppstår en hevelse ved underkjeven. Blir tennene for lange vil chinchillaer etter hvert spise mindre, bli tynnere og få diare. Dessuten er de mer utsatt for infeksjoner. Tannstell kan utføres hos veterinær og bør gjøres før problemene blir for store. Chinchilla et utsatt for karies/ hull i tennene, forvokste tenner/ tannspisser og bittfeil.
  • Hudproblemer: Feil fôring, stress og hormonforstyrrelser kan forårsake hudproblemer. Bur som ikke holdes tørre og rene vil kunne gi fukt- og etseskader på bena. Dessuten er det viktig å ha sandbad tilgjengelig. Parasitter som midd og lus er relativt sjelden å se på chinchilla pga den tette pelsen, men det forekommer. Vanligste årsak til pelstap hos chinchilla er selvtraumatisering eller slåssing.
  • Luftvegsproblemer: Ved nysing, snørring eller hosting bør veterinær kontaktes tidlig i forløpet. Nysing kan lett oppfattes som en svak førkjølelse, men vil i mange tilfeller utvikle seg til alvorlig lungebetennelse. Forhold som disponerer for luftvegsproblemer er mye støv, stressfulle omgivelser, kald trekk, tannproblemer og høy dyretetthet.
  • Forvokste klør: Dette kan bli et problem hos chinchillaer som ikke går på hardt underlag og som ikke er i nok aktivitet.
  • Mageproblemer: Diare forårsakes vanligvis av feilernæring og/eller tannproblemer. Forstoppelse sees ikke sjelden. Årsaken til dette kan være tannproblemer eller fremmedlegeme i tarmen. Viktigste årsak til fremmedlegeme er hårballer som dannes ved at chinchillaen vasker seg og slikker i seg store mengder hår i røyteperioder.

Fakta om marsvin
Marsvin er opprinnelig fra Sør- Amerika og brukes den dag i dag til menneskemat i Peru.

Marsvin er lite temperatur-tollerante og bør derfor ikke utsettes for store temperatursvingninger over kort tid.

De kan holdes i harem, par eller i en-kjønnsgrupper.

Fôring: Når det gjelder fôring av marsvin bør man følge de råd man får i dyrebutikken nøye. Den viktigste ingrediensen i fôret er fint og tørt høy!!! Uten høy vil ikke marsvin klare å slipe ned tennene sine og vil raskt kunne få alvorlig førdøyelsesbesvær. For marsvin som ikke spiser høy er gresspellets som brukes til hest et godt alternativ. Frukt og grønnsaker bør gis hver dag, men i små mengder. Kål, avocado og rotfrukter (løk, potet, nepe og lignende) bør ikke gis. På våren er det fristende å gi store mengder grøntfôr som f. eks. løvetannblader og grønt gress. Det er viktig at men bruker noen dager på å tilvenne marsvin til dette kraftige fôret, hvis ikke oppstår det ofte diare.

Marsvin er sammen med mennesker de eneste pattedyr som ikke kan produsere C-vitamin selv. C-vitamin må derfor tilføres via drikkevannet eller fôret kontinuerlig. Dagsbehovet er 10 mg C-vitamin/kg/dag.

I tillegg bør de ha fri tilgang på pinner for å tygge på.

Sykdom hos marsvin er ikke alltid så lett å oppdage fordi disse er byttedyr som i vill tilstand vil bli tatt av rovdyr dersom de viser svakhetstegn. Det er derfor essensielt at man følger nøye med på at marsvinet spiser, drikker og tygger normalt og at dyret er i normalt aktivitetsnivå. Dessuten bør det kontrolleres at marsvinets avføring er normal, tørr og kuleformet.

Vanlige problemer på marsvin:

  • C-vitaminbrist: Dette oppstår som følge av at marsvin ikke får tilført C-vitaminer daglig, enten på maten eller i drikkevannet. Symptomer som kan sees er halthet, sjangling, hevelser rundt ledd, nedstemthet, tørr og stusselig pels, sikling og sen sårheling. I tillegg er dette en primærårsak til at det oppstår infeksjoner andre steder i kroppen.
  • Forvokste tenner. Dette registreres ved å se på fortennene eller ved at det oppstår en hevelse ved underkjeven. Blir tennene for lange vil marsvinet etter hvert spise mindre, bli tynnere og få diare. Dessuten er de mer utsatt for infeksjoner. Tannstell kan utføres hos veterinær og bør gjøres for problemene blir for store.
  • Hudproblemer: Vanlige hudproblemer forårsakes av parasitter som gir kløe. Det er svært vanlig med parasitter hos marsvin, og man ser både gravemidd, pelsmidd og lus. Dessuten kan feil fôring og hormonforstyrrelser forårsake hudproblemer. Bur som ikke holdes tørre og rene vil kunne gi fukt- og etseskader på bena. Sårdannelser i huden og hudinfeksjoner kan også være et symptom på B- og C-vitaminmangel.
  • Luftveissproblemer: Ved nysing, snørring eller hosting bør veterinær kontaktes tidlig i forløpet. Nysing kan lett oppfattes som en svak førkjølelse, men vil i mange tilfeller utvikle seg til alvorlig lungebetennelse. Forhold som disponerer for luftvegsproblemer er mye støv, stressfulle omgivelser, kald trekk og høy dyretetthet. Luftveisproblemer er en av årsakene til at kanin og marsvin ikke bør holdes i samme bur. Kanin kan nemlig overføre en bakterie som heter Pasteurella Multocida til marsvinet. Denne bakterien er vanligvis ikke sykdomsfremkallende hos kanin, men den gir ofte infeksjoner hos marsvin.
  • Fedme: Mange marsvin blir overvektige hvis de ikke får nok mosjon og fôres for mye. Gi derfor bare en begrenset mengde kraftfôrpellets per deg (spør betjeningen om mengde) og sørg for at marsvinet får mulighet til å mosjonere daglig.
  • Forvokste klør: Dette er et vanlig problem hos marsvin som ikke går på hardt underlag og som ikke graver i jorda.


Fakta om hamster
Navnet hamster kommer av evnen til å hamstre fôr. Hamstre samler fôr i kinnposene sine og har en tendens til å lagre det inni gjemmestedet/huset sitt. Det er derfor viktig å rengjøre gjemmestedet jevnlig slik at det ikke blir liggende råtten mat der.

Hamstre går i dvale ved temperaturer under 5 grader celsius. Det er dessuten ikke uvanlig at de slåss hvis flere holdes i samme bur. Fysisk aktivitet er viktig for hamstre. Dette oppnås ved å ha leker og aktiviteter inni buret. Det sies at hamstre i vill tistand kan vandre opptil 8 kilometer på en natt. I buret bør det også være et gjemmested og papir eller høy til å bygge rede. Ikke bruk bomull eller vatt i hamsterhuset. Dette har en tendens til å feste seg rundt ett eller flere ben og forårsake kolbrann. Bruk i stedet for høy, halm, papir eller lignende.

Fôring: Bruk kommersielle fôrblandinger som kjøpes i dyrebutikken. Gi også frukt og grønnsaker. De må ha fri tilgang på nytt drikkevann hver dag.

Sykdom hos hamstre er ikke alltid så lett å oppdage fordi disse er byttedyr som i vill tilstand vil bli tatt av rovdyr dersom de viser svakhetstegn. Det er derfor essensielt at man følger nøye med på at hamsteret spiser, drikker og tygger normalt og at dyret er i normalt aktivitetsnivå. Dessuten bør det kontrolleres at hamsterets avføring er normal, tørr og kuleformet.

Vanlige problemer på hamster :

  • Forvokste tenner. Dette registreres ved å se på fortennene eller ved at det oppstår en hevelse ved underkjeven. Blir tennene for lange vil hamsteret etter hvert spise mindre, bli tynnere og få diare. Dessuten er de mer utsatt for infeksjoner. Tannstell kan utføres hos veterinær og bør gjøres for problemene blir for store. Dette er ikke like vanlig på hamster som hos f. eks. kanin. Ved tannproblemer eller hvis hamsteret spiser tøy eller bomull kan det oppstå kinnposeforstoppelse. Symptomer på dette er diare, avmagring og redusert matlyst og eventuelt hevelse på et eller begge kinnene.
  • Hudproblemer: Vanlige hudproblemer forårsakes av parasitter som gir kløe. Dessuten kan feil fôring og hormonforstyrrelser forårsake hudproblemer. Bur som ikke holdes tørre og rene vil kunne gi fukt- og etseskader på bena. Allergi er også relativt vanlig på hamster og sees som kløe og kraftig rødme, vanligvis langs magen, brystet og på beina.
  • Luftveissproblemer: Ved nysing, snørring eller hosting bør veterinær kontaktes tidlig i forløpet. Nysing kan lett oppfattes som en svak førkjølelse, men vil i mange tilfeller utvikle seg til alvorlig lungebetennelse. Forhold som disponerer for luftvegsproblemer er mye støv, stressfulle omgivelser, kald trekk og høy dyretetthet.
  • Fedme: Mange hamstre blir overvektige hvis de ikke får nok mosjon og fôres for mye.
  • Forvokste klør: Dette er et vanlig problem hos hamstre som ikke går på hardt underlag og ikke får nok mosjon.

Fakta om mus og rotter.
Mus og rotter er svært sosiale dyr og trives best om de er flere i en gruppe. Hanner kan ha en tendens til å slåss, men dette er ikke alltid tilfelle. De bør ha mulighet til å leke, gnage og klatre inni buret. Det er derfor fint å gi dem friske kvister så ofte som mulig til å leke med og bite på.

Fôring: Mus og rotter er altetere. Gnagerblanding som fåes kjøpt i dyrebutikken bør gis daglig sammen med frukt, grønnsaker, brød og lignende. Det kan også gis hundekjeks for å bedre proteintilskuddet. Søtsaker kan gis, men da i bare moderate mengder. Hvis for mye søtsaker gis blir dyra fete og kan få hull i tennene. Det bør gis fri tilgang på friskt drikkevann hver dag.

Sykdom hos mus og rotter er ikke alltid så lett å oppdage fordi disse er byttedyr som i vill tilstand vil bli tatt av rovdyr dersom de viser svakhetstegn. Det er derfor essensielt at man følger nøye med på at dyrene spiser, drikker og tygger normalt og at dyret er i normalt aktivitetsnivå. Dessuten bør det kontrolleres at dyrenes avføring er normal, tørr og riskornformet

Vanlige problemer på mus og rotter:

  • Forvokste tenner. Dette registreres ved å se på fortennene eller ved at det oppstår en hevelse ved underkjeven. Blir tennene for lange vil mus og rotter etter hvert spise mindre, bli tynnere og få diare. Dessuten er de mer utsatt for infeksjoner. Tannstell kan utføres hos veterinær og bør gjøres for problemene blir for store.
  • Hudproblemer: Vanlige hudproblemer forårsakes av parasitter som gir kløe. Dessuten kan feil fôring og hormonforstyrrelser forårsake hudproblemer. Bur som ikke holdes tørre og rene vil kunne gi fukt- og etseskader på bena. Unge hannrotter som slåss kan få en bakteriell hudbetennelse i nakke- og skulderområdet
  • Luftveissproblemer: Ved nysing, snørring eller hosting bør veterinær kontaktes tidlig i forløpet. Nysing kan lett oppfattes som en svak førkjølelse, men vil i mange tilfeller utvikle seg til alvorlig lungebetennelse. Forhold som disponerer for luftvegsproblemer er mye støv, sterk urinlukt i buret, stressfulle omgivelser, kald trekk og høy dyretetthet.
  • Fedme: Mange mus og rotter blir overvektige hvis de ikke får nok mosjon og fôres for mye med søtsaker. Sørg for at dyrene får mulighet til å mosjonere inni eller utenfor buret.
  • Forvokste klør: Dette kan bli et problem hos mus og rotter som ikke får nok mosjon og mulighet til å klatre.